Katter er fantastiske vesener. I hver eneste liten katt finnes det en løve. De er intelligente, uavhengige og gjør stort sett det de selv vil, men er allikevel hengivne mot ”folkene sine”. 

Hos oss har vi representanter fra forskjellig raser. Disse er veldig forskjellige i både sinn og skinn, men allikevel så er de like, de har bare ulike måter å vise det på. Perserne er litt forsiktige og sjenerte, mens maine coonene er aldri så lite mer frampå.

Hvis du har tenkt å skaffe deg katt, så husk at du på tar deg et stort ansvar i mange år. Hvis du er klar for det, så bør du få deg en katt. Det er like flott med huskatt som med rasekatter. Du kan også gå på utstilling med huskatter. Det er veldig flott at folk stiller ut huskattene sine. Hvis du ikke er klar for det ansvaret det er å ha katt, eller at det er andre problemer forbundet med det å ha katt i huset, kan et godt alternativ være å fjernadoptere en katt hos dyrebeskyttelsen. Da betaler du en sum for mat og stell hver måned og kan gå og besøke katten når du vil. (Link til dyrebeskyttelsen finner du på siden).

Hos oss har vi både katter og en hund. Hunden er av rasen Stor Puddel. Han heter Elvis og er en flott hund som elsker kattene og har et unikt forhold til dem. Første gang han opplevde at en av kattene våre fikk unger, så var han så stolt at en skulle tro at det var han som var far. Etter at de syv ungene var født, så fikk han lov av kattemoren å snuse på alle sammen, og han lå ved siden av kurven og passet på. Etter et par dager kom det folk for å se på kattungene. Moren var veldig trygg, så jeg lot folk få holde ungene. Elvis ble helt stressa. Han så på meg, på kattemoren og på de fremmede som holdt babyene. Det var som blikket han sa at ” de er våre mor, de har ikke lov til å ta dem”. Han passet på hver bevegelse og når gjestene skulle gå, satte han seg ved døra og mønstret hver og en for å se at de ikke hadde tatt noen med seg.